top of page

Kjære Monica,


Så kom dagen ingen av oss ønsket skulle komme!

Det var med stor sorg vi torsdag 15. juni mottok budskapet om at Monica Beilegaard hadde gått bort..


Monica var en stor del av basketfamilien vår, og mange av oss var så heldige å kjenne henne fra andre sammenheng i nærmiljøet. Som mammaen til Melvin og Melanie i Oppsaltunet barnehage, som lærer på Østensjø skole, som håndballtrener da barna var små, i baren på Oppsal Gatefest og som frisøren som ordnet en klipp når det trengtes.

Alltid positiv!


Tilbake i 1999 tok Monica og tvillingsøsteren Bethina kontakt med Oppsal Basket for å undersøke muligheten for et eliteserielag på damesiden. Søstrene kom opprinnelig fra Høybråten, men ønsket å satse på elite i Oppsal. Elitesatsingen varte i to sesonger, fra 1999 til 2001, og i 2001 kvalifiserte de seg til NM sluttspill, der de kom på tredje plass.



Monica spilte i Hønefoss sesongen 2014-2015, returnerte deretter til Oppsal og ble hos oss.. Damelaget ble seriemestere i 3. divisjon sesongen 2021-2022, og Monica spilte for

2. divisjonslaget vårt, helt til symptomene på sykdommen meldte seg i oktober 2022.

Basket var en stor lidenskap for henne, hun har spilt for flere klubber og vært en aktiv spiller i nærmere 40 år!


Hun var mer enn bare en lagspiller - hun var en uerstattelig del av laget, klubben og nærmiljøet. Monica var raus, inkluderende, positiv og alltid der for å heie på andre og komme med noen oppmuntrende ord. Så hun at du kom på kamp alene, ropte hun og klappet hun på benken ved siden av seg, og sa «Sett deg her hos meg da!».

Man følte seg velkommen i Monicas selskap.


Hun var klar og tydelig, en leder og et forbilde, og hennes basketferdigheter var imponerende.

Uansett hvor tøff situasjonen var, ga hun aldri opp. Hun viste oss at hardt arbeid og lidenskap kan føre til store resultater.


Monica hadde et stort hjerte og omsorg for andre. Hun lyttet og støttet, var utrolig sosial og latteren som satt løst, vil vi savne hver eneste dag. Uansett om kampen endte med seier eller nederlag,- var Monica alltid der. Med et smil om munnen og en hånd på skulderen. Hun satt laget og samholdet først som bare en ekte lagspiller gjør det.


Kjære Monica, det er utrolig tungt å si farvel.

Vi vet at du vil fortsette å være med oss i tankene og følge med på oss fra der du er nå.


Takk for alt du har betydd for så mange av oss.

Vi er utrolig takknemlige for å ha fått lov å kjenne deg, å kunne kalle deg vår venn og vår medspiller.

Du vil bli husket som en ekte lagkamerat og en inspirasjon.


Hvil i fred, kjære Monica ❤️









Comments


bottom of page